Konstantinopel
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Denne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.|
|
|||||
|
|
|||||
| Region | Østromerriket | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Areal | 1538,77 km² | ||||
| Befolkning | ca, 1 million | ||||
_by_Florentine_cartographer_Cristoforo_Buondelmonte.jpg)
Koordinater: 41°01′N 28°59′Ø Konstantinopel, gresk Κωνσταντινούπολις, tyrkisk Konstantinyé, var, fra 330 til 1930 navnet på byen som i dag blir kalt Istanbul i Tyrkia. Før dette het byen Bysants eller Bysantium. Navnet har den etter keiser Konstantin den store som flyttet hovedstaden i Romerriket hit.
Etter delingen av Romerriket var Konstantinopel hovedstad i det østromerske, eller bysantinske riket. For grekerne var den bare «i Poli» eller «Byen», sentrum i grekernes verden og lenge den største byen i Europa. Blant nordboere var byen kjent som Miklagard.
Konstantinopel ble hærtatt av det 4. korstoget i 1204 og erobret av de osmanske tyrkerne i 1453.
Konstantinopel er siden 381 setet for den ortodokse kirkes overhode,den Økumeniske Patriark. Den nåværende økumeniske patriark er Bartholomeos I.
Innhold |
[rediger] Hippodromen
Inne i byen med flere hundre tusen innbyggere, dominerte Hippodromen med plass til 100 000 tilskuere. Den var det østromerske rikets seremoni- og festplass. Herfra proklamerte keiseren sine beslutninger og forordninger. Over inngangen var det plasert 4 hester i bronse som antydet hva Hippodromen egentlig var bygget for, hesteveddeløp.
[rediger] Hagia Sofia
Like ved, lå verdens største kirkebygning, Hagia Sofia – Den hellige visdoms kirke. Den sto ferdig i år 537 og var dermed ganske ny da vikingene kom dit. På en av søylene oppe på galleriet, kan man fortsatt lese «Halvdan var her», innrisset med runer i marmoren. Kuppelen rager 56 meter over bakken.Det finnes flere spor etter vikinger fra Norden i dagens Istanbul, blant annet runer i Hagia Sofia, som kan ha vært risset av væringer.
[rediger] Senat
I senatsbygningen var det plass til 2000 senatorer og sammen med prakten i det keiserlige palass, var det ikke underlig at vikingene omtalte byen som Miklagard – Den store byen.
