Golda Meir
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Golda Meir גולדה מאיר ول مي Golda Mabovitz |
|||
|---|---|---|---|
Meir i 1973 |
|||
| Født | 3. mai 1898 |
||
| Død | 8. desember 1978 (80år) |
||
| Ektefelle | Morris Myerson | ||
| Parti | Arbeiderpartiet | ||
| Israels statsminister | |||
| Periode(r) | 1969–1974 | ||
| Forgjenger | Levi Eshkol | ||
| Etterfølger | Yitzhak Rabin | ||
Golda Meir (hebraisk: גולדה מאיר; arabisk: ول مي) (født 3. mai 1898, død 8. desember 1978, kjent som Golda Myerson fra 1917–1956) var fjerde statsminister av og en av grunnleggerne av Staten Israel.
Etter å ha vært arbeiderminister og utenriksminister, ble Golda Meir statsminister den 17. mars 1969. Hun ble beskrevet som «jernkvinnen» innen israelsk politikk, år før uttrykket ble assosiert med den britiske statsministeren Margaret Thatcher.[1] David Ben-Gurion pleide å kalle henne «den eneste mannen i regjeringen». Meir var Israels første kvinnelige statsminister, og den tredje kvinnen i verden til å inneha dette vervet, men den første til å være dette uten at familiemedlemmer tidligere hadde vært stats- eller regjeringsledere.[2]
Innhold |
[rediger] Biografi
[rediger] Tidlig liv
Hun ble født Golda Mabovitz (ukrainsk: Голда Мабович) i en fattig familie i Kiev, i Det russiske keiserdømmet (nåværende Ukraina), Hun hadde to søstre, samt fem søsken som døde som barn. Da hun var åtte år gammel, emigrerte hun sammen familien sin til Milwaukee, Wisconsin, i 1906.
14 år gammel startet hun ved High school, samt tok deltidsjobb for å betale sine utgifter. Moren foreslo at hun skulle avbryte studiene for å begynne å arbeide og gifte seg. Golda rømte da til sin søster i Denver, Colorado. Der møtte hun Morris Meyerson, som hun senere giftet seg med. Hun returnerte til Milwaukee, fullførte lærerutdannelsen og begynte å arbeide. I 1915 sluttet hun seg til Poalei Zion (Den sionistiske arbeiderorganisasjonen). I 1917 giftet hun seg, og i 1921 emigrerte de til Palestina, som da var en del av Palestinamandatet.
[rediger] Aliyah til Palestina
I 1921 flyttet paret og Goldas eldre søster til Palestinamandatet for å hjelpe til med å grunnlegge en jødisk stat.
De levde i en kibbutz fram til 1924, da Morris hadde blitt lei kibbutzlivet. De bodde en kort tid i Tel Aviv, og flyttet siden til Jerusalem hvor de fikk to barn. I 1928 ble hun valgt inn i Women's Labour Council of Histadrut. Dette krevde at hun flyttet til Tel Aviv. Golda og barna flyttet, men Morris ble igjen i Jerusalem. Golda og Morris gled fra hverandre, men skilte seg aldri. Morris døde i 1951.
[rediger] Israels grunnleggelse
Golda var en av de 24 personene, hvorav kun to var kvinner, som den 14. mai 1948 skrev under på Israels selvstendighetserklæring. Det første israelske passet ble gitt til Golda, og hun kunne reise til USA for å samle inn penger til den nye nasjonen. Da hun vendte tilbake ble hun landets første ambassadør i Sovjetunionen, hvor hun tjenestegjorde en kort tid før hun forlot Moskva i 1949.
[rediger] Politisk aktivitet
Etter at hun flyttet til Tel Aviv i 1924 innehadde hun en mengde forskjellige stillinger i fagforeningen og kommunale nemnder. Hun ble valgt inn i Knesset for Mapai i 1949 og satt der uavbrutt frem til 1974. I løpet av denne perioden var hun arbeiderminister (1949–1956) og utenriksminister (1956–1966), og i forbindelse med sistnevnte skiftet hun navn til det hebraiske navnet Meir («opplyse»)i 1956.
Da hun ble statsminister etter Levi Eshkols død, var hennes regjering ødelagt av interne stridigheter mellom koalisjonspartiene. Disse stridighetene, strategiske feilberegninger og mangelen av lederskap resulterte i Yom Kippur krigen. Golda Meir trakk seg som statsminister og ble etterfulgt av Yitzhak Rabin.
[rediger] Referanser
- ^ Golda Meir (engelsk). BBC News, profil.
- ^ De kvinnelige statsministrene før Golda Meir var Sirimavo Bandaranaike av Ceylon (nå Sri Lanka) og Indira Gandhi av India.
[rediger] Eksterne lenker
| Wikiquote: Golda Meir – sitater |
En stubbmerking uten oppgitt grunn kan fjernes ved behov.
| David Ben-Gurion (1948–53) · Moshe Sharett (1953–55) · David Ben-Gurion (1955–63) · Levi Eshkol (1963–69) · Yigal Allon (fungerende, 1969) · Golda Meir (1969–74) · Yitzhak Rabin (1974–77) · Shimon Peres (fungerende, 1977) · Menachem Begin (1977–83) · Yitzhak Shamir (1983–84) · Shimon Peres (1984–86) · Yitzhak Shamir (1986–92) · Yitzhak Rabin (1992–95) · Shimon Peres (1995–96) · Benjamin Netanyahu (1996–99) · Ehud Barak (1999–2001) · Ariel Sharon (2001–2006) · Ehud Olmert (2006–nåtid) |
| Moshe Sharett (1948–56) · Golda Meir (1956–66) · Abba Eban (1966–74) · Yigal Allon (1974–77) · Moshe Dayan (1977–79) · Yitzhak Shamir (1980–86) · Shimon Peres (1986–88) · Moshe Arens (1988–90) · David Levy (1990–92) · Shimon Peres (1992–95) · Ehud Barak (1995–96) · David Levy (1996–98) · Ariel Sharon (1998–99) · David Levy (1999–2000) · Shlomo Ben-Ami (2000–01) · Shimon Peres (2001–02) · Benjamin Netanyahu (2002–03) · Silvan Shalom (2003–06) · Tzipi Livni (2006–i dag) |
|
Pinchas Rosen (1948–51) · Dov Yosef (1951–52) · Haim Cohen (1952) · Pinchas Rosen (1952–56) · David Ben-Gurion (1956–58) · Pinchas Rosen (1958–61) · Dov Yosef (1961–66) · Yaakov Shimshon Shapiro (1966–72) · Golda Meir (1972) · Yaakov Shimshon Shapiro (1972–73) · Golda Meir (1973–74) · Haim Yosef Tzadok (1974–77) · Menachem Begin (1977) · Shmuel Tamir (1977–80) · Moshe Nissim (1980–86) · Yitzhak Moda'i (1986) · Avraham Sharir (1986–88) · Dan Meridor (1988–92) · David Libai (1992–96) · Yaakov Neeman (1996) · Benjamin Netanyahu (1996) · Tzachi Hanegbi (1996–99) · Yossi Beilin (1999–2001) · Meir Sheetrit (2001–2003) · Tommy Lapid (2003–04) · Tzipi Livni (2004–06)1 · Haim Ramon (2006) · Meir Sheetrit (2006)1 · Ehud Olmert (2006)1 · Tzipi Livni (2006–07) · Daniel Friedmann (2007–i dag) |
| 1– Helt eller delvis stedsfortreder som justisminister, frem til en annen ble utnevnt |