Frankrike
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| République française | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Republikken Frankrike | |||||||
|
|||||||
| Nasjonalt motto: | |||||||
| Frihet, likhet, brorskap (fransk: Liberté, égalité, fraternité) |
|||||||
|
|
|||||||
| Innbyggernavn | Franskmann, fransk | ||||||
| Hovedstad | Paris | ||||||
| Tidssone | UTC+12 | ||||||
| Areal –Totalt: –Vann: |
Rangertsomnr.42 643427[a]km² 0,3% |
||||||
| Befolkning –Totalt: |
Rangertsomnr.21 64057792[b] |
||||||
| Bef.tetthet | 99,56 innb./km² | ||||||
| Styreform | Demokratisk republikk | ||||||
| President | Nicolas Sarkozy | ||||||
| Statsminister | François Fillon | ||||||
| Offisielt språk | Fransk1 | ||||||
| Valuta | Euro3, CFP-franc4 | ||||||
| Nasjonaldag | 14. juli | ||||||
| Nasjonalsang | «Marseillaisen» | ||||||
| Toppnivådomene | .fr | ||||||
Kart over Republikken Frankrike |
|||||||
|
1Flere uoffisielle språk og dialekter snakkes, les Språk
2Gjelder bare fastlands-Frankrike og Korsika 3Gjelder hele Republikken Frankrike unntatt de oversjøiske territoriene i Stillehavet 4Brukes kun i de oversjøiske territoriene i Stillehavet a^ CIA World Factbook(15. juli 2008) b^ CIA World Factbook(est. juli 2009) |
|||||||
Frankrike (fransk: France), offisielt Republikken Frankrike (fransk: République française) er et land i Vest-Europa, i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler. Frankrike i Europa strekker seg fra Middelhavet til Nordsjøen, og fra Rhinen til Atlanterhavet. Landet grenser til Andorra, Belgia, Italia, Luxembourg, Monaco, Spania, Sveits og Tyskland. Det oversjøiske departementet Fransk Guyana grenser til Brasil og Surinam.
Frankrike er et demokrati organisert som en enhetsstatlig semi-presidentiell republikk. Det er et industriland med den sjette største økonomien i verden (2005). Landets hovedidealer framlegges i Erklæringen om menneskets og borgerens rettigheter. Frankrike var et av grunnleggerne av Den europeiske union og De forente nasjoner, og medlem av La Francophonie, G8 og Latinske unionen. Landet er arealmessig det største i EU. Det er også et av de fem faste medlemmene i FNs sikkerhetsråd og har dermed vetorett, og det er en av de åtte bekreftede statene med atomvåpen.
Innhold |
[rediger] Etymologi
Navnet France kommer fra latin Francia, «frankernes land». Det norske Frankrike har samme opprinnelige betydning, og ligger tett oppimot den tyske formen Frankreich og nederlandsk Frankrijk. For å skille mellom det historiske riket til frankerne og det moderne Frankrike benyttes uttrykket «Frankerriket» om førstnevnte på norsk.
I tillegg til å bety hele landet Frankrike kan France også vise spesifikt til landskapet Pays de France i regionen Île-de-France i Paris-området. France i denne betydningen brukes blant annet i stadionnavnet Stade de France, der «France» ikke viser til landet, men til landskapet med samme navn.
[rediger] Naturgeografi
Utdypende artikkel: Frankrikes geografi
Mens det franske hovedterritoriet («la Métropole», eller «France métropolitaine») ligger i Vest-Europa, er Frankrike også sammensatt av territorier i Nord-Amerika, Karibien, Sør-Amerika, det vestre og søndre Indiske Hav, Stillehavet og Antarktis (mange land anerkjenner ikke de franske territorialkrav i Antarktis).
France métropolitaine strekker seg fra Middelhavet til Nordsjøen, og fra Rhinen til Atlanterhavet; det grenser til Storbritannia, Belgia, Luxembourg, Tyskland, Sveits, Italia, Monaco, Andorra og Spania. Den franske republikken deler også landegrenser med Brasil, Surinam og Nederland.
Frankrike består av en rekke forskjellige landskapstyper, fra kystsletter i nord og vest, hvor landet grenser til Nordsjøen og Atlanterhavet, til fjellkjeder i sør (Pyreneene) og sør-øst (Alpene). I de franske alpene finner man Vest-Europas høyeste fjell, Mont Blanc (4807 moh).
I området mellom finnes andre hevede regioner som Massif Central eller Vogesene, og omfangsrike elvebasseng rundt elvene Loire, Rhône, Garonne og Seinen.
[rediger] Klima
Frankrike har en lang kystlinje: mot Den engelske kanal og Atlanterhavet i vest og Middelhavet i sør. Store deler av Frankrike har derfor et kystklima: mildt og vått, og med mindre forskjell på sommer og vinter enn i innlandet. Varme luftstrømmer fra tropene gir Sør-Frankrike et tørt og varmt klima, samtidig som sammenstøt mellom disse og kalde luftstrømmer fra Arktis, presset inn fra Atlanterhavet, kan forårsake svært omskiftelig vær. Varmerekorden for Vest-Europa er registrert sør i Frankrike.
Klimatisk variasjon, store nedbørmengder og varm luft har gitt landet grønne løvskoger med eik, bøk, platan, ask, lind og agnbøk. Sør-Frankrike har mest furusteineik- og korkeikskoger. De tørrere områdene er tynt bevokst av lave busker og tornbusker som kan bli opp til to meter høye.
Alpene preger de østlige deler av Frankrike. Denne fjellkjeden er ca. 70 millioner år gammel, et resultat av kollisjon mellom to av jordens tektoniske plater. Prosessen forårsaket en lang periode med vulkansk aktivitet, og det oppsto høye topper både i Frankrike og andre vesteuropeiske land, blant annet Puy de Sancy, som er den høyeste toppen i det sentrale Frankrike.
[rediger] Demografi
[rediger] Språk
Det eneste offisielle språket i Frankrike er fransk. Det offisielle franske språket baserer seg på dialekten i Île-de-France. Alle dialektene i nord inngår i begrepet la langue d'oïl, avledet av det gamle ordet for «ja». De ulike dialektene i nord, eksempelvis normannisk og picard, snakkes i dag i liten grad, og da helst av eldre mennesker.
Sør for en linje fra Bordeaux til Lyon snakkes det imidlertid la langue d'oc (som også betyr «ja»), som minner mer om språk som katalansk, spansk og italiensk. Langue d'oc snakkes i flere dialekter, blant annet gascon, provençalsk og francoprovençalsk. La langue d'oc har vært motarbeidet av den franske stat i nær 200 år, slik at de fleste i sør snakker standardisert fransk med en uttale influert av la langue d'oc. Imidlertid er det i dag fornyet interesse for la langue d'oc.
Fransken som snakkes i de oversjøiske departmentene Martinique og Guadeloupe i Karibien og på øya Réunion i det indiske hav, kalles kreolsk. Kreolsk har forenklede former, en spesiell uttale og et ordforråd farget av nabospråkene i regionen.
I Rousillon ved Middelhavet snakkes det katalansk, i Pays Basque (Baskerland) helt i sørvest snakkes det baskisk, lengs i nord ved byen Dunkerque snakkes det nederlandsk. I det nordøstre hjørnet snakkes det tyske dialekter, rhinfrankisk i Lorraine og alsacien i Alsace. I noen fjelldaler i sørøst snakkes det italiensk, mens språket på Korsika er et eget språk som minner om italiensk. Bretonsk er et keltisk språk i nær slekt med walisisk som snakkes av mange i den vestre halvdelen av Bretagne.
Undervisning i offentlige skoler foregår i dag hovedsakelig på standardisert fransk.
[rediger] Religion
Den franske staten er strengt ikke-religiøs, og all religionsutøvelse ses på som en privatsak. Skolene er strengt ikke-religiøse, og staten gir ingen penger til drift av de religiøse samfunnene.
Dermed føres det ikke statistikk over religiøs tilknytning i befolkningen. Den katolske kirke er imidlertid den tradisjonelle religionen for det store flertallet, og man regner med at over 75% av befolkningen er døpt katolikker, men bare 55% sier at de er katolsk. Spesielt står den katolske religionen sterkt i Bretagne, Normandie og andre områder i vest. Protestantene utgjør 2-3% av befolkningen, og det finnes lommer av tradisjonelt protestantiske områder i mange deler av Frankrike, spesielt i deler av Sør-Frankrike og i Alsace. To tredjedeler av protestantene er reformerte, en tredjedel lutheranere. Frankrike har også en av de største jødiske befolkninger i Vest-Europa, og de utgjør ca. 1% av befolkningen.
Frankrikes nest største religion er imidlertid islam, og ca. 5-7% av befolkningen er muslimer. Muslimene er konsentrert i immigrantmiljø i de største byene.
26-31% er agnostikere eller ateister.[1][2]
[rediger] Historie
Utdypende artikkel: Frankrikes historie
[rediger] Fra Romerriket til revolusjonen
Det moderne Frankrikes grenser er omtrent sammenfallende med utstrekningen til Gallia, som var bebodd av de keltiske gallerne. Gallia ble erobret av Julius Cæsar og underlagt Romerriket i det første århundre før Kristus. Dette førte til at gallerne tok opp romernes språk (der det franske språket etterhvert oppstod fra vulgærlatin) og kultur. Kristendommen kom til landet i løpet av de andre og det tredje århundret etter Kristus, og fikk en dominerende stilling i løpet av det fjerde og det femte århundre.
I det fjerde århundre etter Kristus ble de østre delene av Gallia invadert av germanske stammer, deriblant Frankerne. Sistnevnte skulle etterhvert gi navn til landet. Frankerne var de første av germanerne til å gå over til kristendommen, noe som skjedde da kong Klodvig I lot seg døpe i 498. Frankernes tidlige omvendelse til kristendommen gav opphav til det franske uttrykket la fille aînée de l'Église catholique («den katolske kirkes eldste datter»), noe som i fransk selvbevissthet symboliserte Frankrikes sentrale rolle i det kristne Europa.
I 843 ble Karl den store Frankerrike delt gjennom Traktaten i Verdun. Av de tre nye rikene ble det vestligste (Vestfranken) kimen til det som skulle bli Frankrike. Karolingerne kom til å styre vestriket frem til 987 da Hugo Capet ble fransk konge. Hugos etterkommere, gjennom dynastiene Capet, Valois og Bourbon, kom med tiden til å samle og senere utvide landet gjennom en serie med kriger og strategiske giftemål. Fra 1209 fikk franskmennene gjennom Albigenserkorstoget utryddet de hedenske katarene og utvidet riket til å omfatte Oksitania. I 1337, like før Svartedøden kom til landet, begynte den såkalte Hundreårskrigen mot England. På andre halvdel av 1500-tallet var Frankrike plaget av en indre religionskrig, noe som kulminerte med Bartolomeusnatten i 1572 da hugenottene ble slaktet ned og fordrevet. I løpet av 1600-tallet nådde det franske monarkiet sin største makt, under styret til Ludvig XIV. På denne tiden var Frankrike Europas mest folkerike land, og hadde en enorm innflytelse på europeisk politikk, økonomi og kultur. Det franske språket ble dominerende i internasjonalt diplomati og samhandel, og franske filosofer og forfattere var de mest sentrale figurene i opplysningstiden. Samtidig skaffet Frankrike seg store kolonier i Amerika, Afrika og i Asia.
[rediger] Revolusjonen, Napoleon og republikken
Frankrike var et monarki frem til Den franske revolusjon i 1789. I 1793 ble kong Ludvig XVI og dronning Marie Antoinette henrettet, og i skrekkveldet som fulgte ble tusenvis av franskmenn ofre for giljotinen. Etter en serie kortlivde regjeringer tok Napoleon Bonaparte makten i 1799. Napoleon tok først tittelen «førstekonsul», før han senere lot seg krone til keiser og etablerte Det første franske keiserdømme (1804–1814). I løpet av Napoleonskrigene tok Napoleon kontroll over mesteparten av kontinentaleuropa, mens han satte slektninger på tronen ved en rekke nyetablerte franske klientstater.
Etter Napoleons endelige nederlag ved slaget ved Waterloo i 1815 ble det franske monarkiet gjeninnført, men denne gangen uten enevelde. Med Julirevolusjonen i 1830 ble landet et konstitusjonelt monarki. Det såkalte Julimonarkiet varte frem til 1848, da Februarrevolusjonen førte til opprettelsen av Den andre franske republikk. Republikken varte imidlertid bare i fire år, da Napoleons nevø Louis Napoléon lot seg krone til keiser og gjenetablerte keiserriket. Etter nederlaget i Den tysk-franske krig i 1870 måtte Louis Napoléon gå av, og keiserriket ble erstattet av Den tredje republikk.
Frankrike begynte oppbyggingen av Det franske koloniriket på begynnelsen av 1600-tallet, og på 1800- og 1900-tallet var dette blitt verdens nest største (etter Det britiske imperiet). I perioden 1919-39 var riket på sitt største, og omfattet da et landareal på 12347000 kvadratkilometer. Sammen med den europeiske delen av Frankrike omfattet riket på denne tiden 8,6% av verdens landareal.
Frankrike deltok både i første og andre verdenskrig. Første verdenskrig ble en hard bør for landet, og Frankrike mistet hele 1,4 millioner mann i krigshandlingene. Likevel greide man å holde tyskerne tilbake, og kun en mindre del av landet ble okkupert. Krigsinnsatsen var mindre imponerende i neste krig, da Tyskland i løpet av seks uker i 1940 knuste de allierte styrkene og erobret Frankrike. De tyske okkupantene tok selv kontrollen over de nordlige delene av Frankrike, mens de satte opp et marionettregime – Vichy-Frankrike – i sør.
Etter krigen ble Den fjerne republikk etablert. På tross av en sterk økonomisk vekst i de første tredve årene etter frigjøringen slet Frankrike med å beholde sin dominante posisjon i verdenspolitikken, mye på grunn av krav om frigjøring i koloniene. Forsøkene på å gjenvinne kontrollen over Fransk Indokina førte til Den første indokinesiske krig, der det franske nederlaget i Slaget ved Dien Bien Phu i 1954 gjorde at landet måtte trekke seg ut av området. Like etterpå begynte Frigjøringskrigen i Algerie, noe som med tiden skulle føre til at Frankrike måtte gi opp Nord-Afrika.
I 1958 kom krigshelten Charles de Gaulle til makten i det som ble kjent som Den femte republikk. De Gaulle sørget for en styrket presidentmakt, og maktet å holde landet relativt stabilt mens han avsluttet den franske deltagelsen i kolonikrigene. Etterkrigstiden ble også preget av et stadig økende europeisk samarbeid, der Frankrike sammen med Tyskland har fungert som pådrivere for Den europeiske union. Det europeiske samarbeidet førte blant annet til at Frankrike innførte Euroen i 1999.
[rediger] Politikk og administrasjon
Utdypende artikkel: Frankrikes politiske system
Frankrike er en sekulær republikk med en folkevalgt president, statsminister og lovgivende forsamling. Grunnloven er nedfestet i den såkalte Femte Republikk fra 1958 med Charles de Gaulle som dens første president. Denne kom etter en turbulent periode i etterkrigsårene med stadige regjeringsutskiftninger og to kolonikriger (Indokina og Algerie, den siste varte til Evianfreden i 1962).
[rediger] President, regjering og parlament
.jpg)
Frankrike har at såkalt semipresidentialistisk system der presidenten er statsoverhode og velges direkte av folket. Siden mai 2007 har Nicolas Sarkozy (UMP) vært Frankrikes president. Presidenten er øverstkommanderende for landets væpnede styrker, og styrer mesteparten av utenrikspolitikken. Presidenten har også ansvaret for å utpeke premierministeren (tilsvarer statsminister i Norge), men kan ikke sparke vedkommende. Premierministeren velger så regjeringen, og har det daglige ansvaret for denne. Frankrike har parlamentarisme, noe som tvinger presidenten til å utpeke en statsminister med støtte i nasjonalforsamlingen. François Fillon (UMP) har vært premierminister siden 2007.
Frankrike har et tokammersystem der parlamentet er delt i to. Underhuset heter Assemblée nationale française, og består av 577 delegater valgt for femårsperioder. Valgene foregår i enkeltmannskretser, i to omganger. Underhuset ledes av en president, pr. 2009 Bernard Accoyer. Frankrikes senat er overhus, og er det minst viktige av de to husene. Senatet har 321 senatorer, som velges i indirekte valg. Senatspresident er pr. 2009 Gérard Larcher.
[rediger] Politiske partier
Frankrike har et flerpartisystem der enkeltpartier i liten grad har oppnådd flertall alene, og landet har derfor stort sett hatt koalisjonsregjeringer. Siden 1980-tallet har det vært to hovedalternativer i fransk rikspolitikk, med en venstre- og en høyreorientert blokk.
Venstresiden har vært dominert av Parti Socialiste, og består også av en rekke småpartier som Parti communiste français, Les Verts og Parti Radical de Gauche. Den moderate høyresiden er dominert av Union pour un Mouvement Populaire. I tillegg til disse finnes sentrumspartiet Mouvement démocrate, som spiller en mer uavhengig rolle. På den radikale høyresiden finnes Front national, som profilerer seg på EU-motstand og en streng innvandringspolitikk.
[rediger] Administrativ inndeling
Utdypende artikler: Frankrikes regionerog Frankrikes departementer
.svg)
Frankrike er delt inn i 26 regioner. Regionene er videre delt inn i 100 departementer. Fire av disse departementene (som også er egne regioner), Guadeloupe, Martinique, Fransk Guyana og La Réunion befinner seg utenfor det geografiske Europa. Departementene er videre delt inn i arrondissement, kantoner og kommuner.
Foruten de 26 regionene består den franske republikken av et antall oversjøiske territorier hvorav Mayotte, Fransk Polynesia, Saint Barthélemy, Saint-Martin, Saint-Pierre og Miquelon, Wallis- og Futunaøyene og Ny-Caledonia er bebodd.
[rediger] Forsvars- og utenrikspolitikk
Frankrikes forsvar er inndelt i Hæren, Marinen, Luftforsvaret og Gendarmeriet. Landet har også kjernefysiske våpen, med presidenten som øverste myndighet både for de konvensjonelle styrkene og for det kjernefysiske arsenalet. Øverste fagmilitære leder er sjefen for forsvarsstaben, som pr. 2009 er Jean-Louis Georgelin. Frankrike har ikke verneplikt. Det franske forsvaret er også kjent for Fremmedlegionen, en militær enhet kun bestående av utenlandske soldater. Frankrike er med i NATO.
Frankrike var et av landene som grunnla De forente nasjoner, og har fast plass i FNs sikkerhetsråd. Landet var også en av grunnleggerne av Den europeiske union, og har helt siden Det europeiske kull- og stålfellesskap i 1951 og Roma-traktaten i 1957 spilt en sentral rolle i det europeiske samarbeidet. Frankrike har også vært initiativtager for et tettere samarbeid i Middelhavsområdet, og var en pådriver for Unionen for Middelhavet. Frankrike har også en ledende rolle i La Francophonie, en internasjonal organisasjon av stater og regioner som benytter fransk språk eller der fransk språk og kultur har særlig betydning.
Som tidligere kolonimakt har Frankrike fortsatt tette bånd til en rekke av de tidligere koloniene. Dette gjelder spesielt i det tidligere Fransk Vest-Afrika, der Frankrike også etter avkolonialiseringen har intervenert militært i flere land.
[rediger] Forholdet til Norge
Allerede i tiden like etter unionsoppløsningen var forholdet mellom Frankrike og Norge bra, og Frankrike åpnet et konsulat i Kristiania i 1905. Opprettelsen av Norsk Hydro samme år bidro til det gode forholdet, og franskmenn var tungt inne på eiersiden og i ledelsen av det nye industriselskapet. I 1907 ble det signert en vennskapsavtale hvor Frankrike anerkjente Norges grenser, og i årene frem mot første verdenskrig var Frankrike en av de fremste investorene i norsk industri som vannkraft, kjemi og elektrometallurgi. Brennevinsforbudet i Norge i 1919 førte imidlertid til et anstrengt forhold mellom de to landene, da Frankrike og andre vinproduserende land mistet tilgangen til det norske markedet. De franske protestene ble tatt seriøst i Norge da Frankrike var et viktig eksportland for norsk fisk, og konflikten endte med at Frankrike fikk selge svakvin i Norge. Denne avtalen ble igjen opptakten til Vinmonopolet.[3]
Frankrike er en av Norges største handelspartnere, og utkjør Norges tredje største eksportmarked. 78% av den norske eksporten til Frankrike består av olje- og gass, og andre viktige norske eksportvarer til Frankrike er aluminium og fisk. De viktigste franske eksportvarene til Norge er industrimaskiner/datamaskiner, biler, og elektriske apparater.[4] I 2008 var den totale norske importen fra Frankrike på ca. 18 milliarder kroner, mens eksporten til Frankrike på samme tid var på ca. 87 milliarder kroner.[5]
Den franske ambassaden i Oslo ligger i Drammensveien 69, og fransk ambassadør er Brigitte Collet. Norges ambassade i Paris ligger i 28 rue Bayard like ved Champs-Élysées, og norsk ambassadør er Tarald Brautaset.
[rediger] Næringsliv
| Økonomiske nøkkeltall | Verdi | % av BNP | År, kilde |
|---|---|---|---|
| BNP (verdensbanken) | 2.230,7 mrd US$ | 2006, Verdensbanken | |
| BNP (vekst) | 1,3% | Q3 2007, The Econimist nov 2007 | |
| Industriproduksjon | 2,6% | Q3 2007, The Econimist nov 2007 | |
| Konsumpriser 2006 | 1,9% | 2006, Eurostat (europa.eu) | |
| Konsumpriser 2007 | 1,5% | Q3 2007, The Econimist nov 2007 | |
| Renter 3 mnd 2006 | 3,38% | 2006, Eurostat (europa.eu) | |
| Renter 3 mnd 2007 | 4,60% | Q3 2007, The Econimist nov 2007 | |
| Børsindeks 1.jan-7.mai 2008 | -9,6% | The Economist mai 2008 | |
| Arbeidsløshet | 8,0% | Q3 2007, The Econimist nov 2007 | |
| Handelsbalanse 12 mnd | -40,8 mrd $ | Q2 2007, The Econimist nov 2007 | |
| Betalingsbalanse 12 mnd | -25,8 mrd $ | -1,2% | Q2 2007, The Econimist nov 2007 |
| Budsjettbalanse | -2,4% | Q3 2007, The Econimist nov 2007 | |
| Utviklingshjelp | - 8,47 mrd US$ | 2005, UNDP Database | |
| BNP per innb | 34.128 US$ | 2005, UNDP Database |
[rediger] Samfunn
[rediger] Største byer
Utdypende artikkel: Liste over byer i Frankrike
| # | Kommune | Department | Region | Folketall 1999 |
|---|---|---|---|---|
| 1 | Paris | Paris | Île-de-France | 2125246 |
| 2 | Marseille | Bouches-du-Rhône | Provence-Alpes-Côte d'Azur | 798430 |
| 3 | Lyon | Rhône | Rhône-Alpes | 445452 |
| 4 | Toulouse | Haute-Garonne | Midi-Pyrénées | 390350 |
| 5 | Nice | Alpes-Maritimes | Provence-Alpes-Côte d'Azur | 342738 |
| 6 | Nantes | Loire-Atlantique | Pays de la Loire | 270251 |
| 7 | Strasbourg | Bas-Rhin | Alsace | 264115 |
| 8 | Montpellier | Hérault | Languedoc-Roussillon | 225392 |
| 9 | Bordeaux | Gironde | Aquitaine | 215363 |
| 10 | Lille | Nord | Nord-Pas-de-Calais | 212597 |
[rediger] Referanser
- ^ La Vie, n°3209, du 1×10{{{1}}} mars 2007
- ^ Le Monde des religions, januar 2007
- ^ FNHKs 90 år. Fransk-Norsk Handelskammer (2009). Besøkt 11. januar 2010.
- ^ Frankrike-strategi. Det norske utenriksdepartementet (20. februar 2003). Besøkt 11. januar 2010.
- ^ Minifakta om Norge 2009: Utenrikshandel, etter utvalgte områder og land. 2008. Statistisk Sentralbyrå (2009). Besøkt 11. januar 2010.
Medlemmer av Den europeiske union
| Medlemmer | Canada· Frankrike· Tyskland· Italia· Japan· Russland· Storbritannia· USA |
|---|---|
| Også med | Europeiske Union |
Albania | Andorra | Belgia | Bosnia-Hercegovina | Bulgaria | Danmark | Estland | Finland | Frankrike | Hellas | Hviterussland | Irland | Island | Italia | Kroatia | Latvia | Liechtenstein | Litauen | Luxembourg | Malta | Moldova | Monaco | Montenegro | Nederland | Norge | Polen | Portugal | Republikken Makedonia | Romania | Russland | San Marino | Serbia | Slovakia | Slovenia | Spania | Storbritannia | Sveits | Sverige | Tsjekkia | Tyskland | Ukraina | Ungarn | Vatikanstaten | Østerrike
Avhengige områder: Gibraltar | Guernsey | Jersey | Man | Færøyene | Åland
Omstridte områder: Kosovo | Transnistria
