1942

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

1942 MCMXLII

◄ | 19. århundre | ◄ 20. århundre ► | 21. århundre | ► ◄ | 1920-årene | 1930-årene | ◄ 1940-årene ► | 1950-årene | 1960-årene | ► ◄ ◄ | ◄ | 1937 | 1938 | 1939 | 1940 | 1941 | ◄ 1942 ► | 1943 | 1944 | 1945 | 1946 | 1947 | ► | ► ►

Begivenheter i 1942
Dødsfall - Fødsler
Filmåret 1942

1942 (MCMXLII) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.

Innhold 1 Hendelser 1.1 Første kvartal 1.1.1 Januar 1.1.2 Februar 1.1.3 Mars 1.2 Andre kvartal 1.2.1 April 1.2.2 Mai 1.2.3 Juni 1.3 Tredje kvartal 1.4 Fjerde kvartal 2 Fødsler 2.1 Januar 2.2 Februar 2.3 Mars 2.4 April 2.5 Mai 2.6 Juni 2.7 Juli 2.8 August 2.9 September 2.10 Oktober 2.11 November 2.12 Desember 3 Dødsfall 4 Musikk 5 Litteratur 6 Nobelprisvinnere

[rediger] Hendelser

[rediger] Første kvartal

[rediger] Januar

• 1. januar –
  • 26 regjeringer, inkludert den norske eksilregjeringen i Storbritannia, undertegner United Nations Declaration der de forplikter seg til å kaste sine fulle ressurser inn i kampen mot aksemaktene. De 26 signatorstatene utgjør det som senere vanligvis omtales som «de allierte»
  • I Norge formulerer NKP sin nye motstandspolitikk med «aktiv motstand», dvs. sabotasje og partisankrig
• 2. januar – Japanske styrker erobrer Manila
• 6. januar – Pan American Airlines blir det første kommersielle flyselskap som flyr jorden rundt.
• 11. januar –
  • Japan erklærer Nederland krig og landsetter styrker på Nederlandsk Borneo
  • Japanske styrker erobrer Kuala Lumpur
• 13. januar – Henry Ford tar ut patent på en «plastbil» som er 30�% lettere enn en vanlig bil.
• 15. januar – Under en konferanse i Rio de Janeiro beslutter alle amerikanske land å erklære krig mot aksemaktene
• 20. januar –
  • Wannsee-konferansen: Tyske myndigheter planlegger «den endelige løsning», utryddelsen av Europas jøder
  • I Norge kunngjør nazimyndighetene at alle norske jøders pass skal stemples «J»
• 25. januar – Thailand erklærer USA og Storbritannia krig.
• 26. januar – De første amerikanske styrkene når Europa og går i land i Nord-Irland.
• 28. januar – Pansergruppe Afrika under ledelse av Rommel erobrer Benghazi.

[rediger] Februar

• 1. februar –
  • I Norge blir Vidkun Quisling ved den såkalte Statsakten på Akershus festning innsatt som ministerpresident for en «regjering» godkjent av de tyske okkupantene
  • I Norge saboteres Østbanestasjonen og Vestbanestasjonen i Oslo
• 5. februar – I Norge vedtar Quisling-regjeringen Lov om nasjonal ungdomstjeneste og Lov om Norges lærersamband
• 6. februar – I Storbritannia blir Wilhelm von Tangen Hansteen sjef for Norges nyopprettede Forsvarets Overkommando
• 9. februar –
  • Amerikanske militærledere har det første formelle møtet angående landets strategi i krigen.
  • Sommertid blir innført i USA.
• 11. februar – Japanske styrker erobrer det viktige høydedraget Bukit Timah på Singapore og er ett skritt nærmere å få kontroll over øya.
• 12. februar – Quisling møter Hitler
• 15. februar – Japanske styrker erobrer Singapore
• 19. februar – Omkring 150 japanske krigsfly angriper Darwin, Australia.
• 20. februar – I Norge undertegner 12 000 av landets 14 000 lærere en erklæring der de nekter å medvirke til den nazifiseringen av landets ungdom Quisling-regjeringens lover av 5. februar la opp til
• 22. februar –
  • I Ålesund slår Gestapo til mot englandsfarten, etter at en eksportorganisasjon er infiltrert av Rinnanbanden. 50 arresteres
  • Den amerikanske presidenten Franklin D. Roosevelt beordrer general Douglas MacArthur ut av Filippinene idet det amerikanske forsvaret kollapser.
• 24. februar –– I Norge nedlegger landets biskoper sine embeder og nekter å «medvirke i en administrasjon som ... uten spor av krikelig grunn krenker menigheten og endog legger urett til vold»
• 26. februar – Det blir forbudt å bruke rød topplue i Norge
• 27. februar – USS «Langley», USAs første hangarskip, blir senket av japanske krigsfly.

[rediger] Mars

• 5. mars – Foreldreaksjon mot Quisling-regjeringens ungdomstjeneste i Norge. Kirkedeaprtementet mottar omkring 250 000 protestbrev
• 8. mars – De siste nederlandske styrkene i Indonesia kapitulerer for japanerne
  • Japanske styrker erobrer Rangoon, Burma.
• 13. mars – Quisling gjeninnfører den såkalte «jødeparagrafen», avsnittet i Grunnlovens paragraf 2 som førbød jøder adgang til riket (avskaffet 21. juli 1851)
• 14. mars – I Norge forbys offentlige dansetilstelninger *20. mars – I Norge arresteres 1100 lærere for å ha nektet å la seg innrullere i Norges lærersamband
• 15. mars – Kystruteskipet DS «Galtesund» kapres av folk fra Kompani Linge utenfor Jøssingfjord og føres til Skottland.
• 21. mars – I USA blir 110 000 japansk-amerikanske borgere internert i fangeleirer
• 23. mars – Japanske styrker erobrer Andamene i Indiahavet.
• 26. mars – De første kvinnelige fangene ankommer Auschwitz.
• 27. mars – Britiske styrker angriper ubåtbasen i St. Nazaire, Frankrike.

[rediger] Andre kvartal

[rediger] April

• 3. april – Japanske styrker går til storangrep på amerikanske og filippinske styrker på Bataan.
• 4. april – Det tyske luftvåpen innleder en bombeoffensiv mot Leningrad, ved å bombe skip og havneanlegg i byen.
• 5. april – Dagen var 1. påskedag, og flertallet av prestene i Den norske kirke la ned sitt embede i protest mot den tyske okkupasjonsmakten.
• 8. april – Beleiringen av Leningrad – Sovjetiske styrker opprettet en etterlengtet toglinje til Leningrad.
• 9. april – De siste amerikanske og filippinske styrkene på Bataan kapitulerer for japanerne
• 15. april – I Norge sendes omkring 500 lærere på tvangsarbeid i Kirkenes
• 18. april –
  • Første Amerikanske bombeangrep mot Japansk fastland, det såkalte «Doolittle-raidet».
  • Pierre Laval blir statsminister i Frankrike.
• 23. april – Baedeker-raidene: Tyskland innleder en serie bombeangrep mot historiske byer i England
• 30. april –
  • I Telavåg i Norge brennes og sprenges etter skuddveksling mellom Gestapo og to menn fra Kompani Linge. Alle mannlige innbyggere mellom 16 og 60 sendes i konsentrasjonsleir. Kvinner, barn og eldre interneres
  • I Norge henrettes 18 av englandsfarerne som ble arrrestert i Ålesund 22. februar på Trandum

[rediger] Mai

• 5. mai – Britiske styrker går i land i Vichy-fransk Madagaskar
• 13. mai – I Norge iverksetter de tyske okkupantene tvangsutskrivning av arbeidskraft til tysk anleggsvirksomhet
• 14. mai – To skip som fører norske tropper fra Storbritannia til Svalbard senkes av tyske fly. De overlevende redder seg over isen til Barentsburg
• 21. mai – I Norge henrettes 15 englandsfarere fra Jæren på Trandum
• 31. mai – Reinhard Heydrich likvideres av tsjekkoslovakisk motstandsbevegelse

[rediger] Juni

• 10. juni – Tyske styrker utsletter landsbyen Lidice i Tsjekkoslovakia som hevn etter likvideringen av Heydrich. 198 menn drepes, 282 kvinner og barn sendes i konsentrasjonsleirer
• 3. juni – Slaget ved Midway innledes
• 5. juni – Japanske styrker erobrer Attu i Aleutene, Alaska
• 6. juni – Slaget ved Midway: Amerikansk seier ved Midway får avgjørende betydning for krigen i Stillehavet
• 21. juni – Tyske styrker erobrer britenes siste brohode i Libya, havenbyen Tobruk

[rediger] Tredje kvartal

• 7. juli – Japanske styrker går i land på Guadalcanal.
• 18. juli – Verdens første jetdrevne operative jagerfly, Messerschmitt Me 262 tok til vingene.
• 19. juli – Roma bombes av de allierte for første gang
• 21. juli – Japanske styrker går i land i Ny-Guinea.
• 22. juli – Den systematiske deporteringen av jøder fra ghettoen i Wazawa starter.
• 26. juli – I Norge kunngjøres det i kirkene at Den norske kirken har brutt med Quisling-staten og heretter står under ledelse av Den midlertidige kirkeledelse
• 2. september – britiske styrker stanser de aksemaktenes framrykking mot Alexandria i det første slaget om El Alamein
• 6. september – Etter en trefning mellom tyske soldater om menn fra Kompani Linge ved Majavatn i Norge iverksettes omfattende arrestasjoner i Helgeland. Motstandsbevegelsen i området rives opp
• 13. september – tyske styrker innleder beleiringen av Stalingrad
• 25. september – Gestapo-hovedkvarteret Victoria terrasse i Oslo bombes. Fire sivile omkommer.

[rediger] Fjerde kvartal

• 6. oktober – I Norge erklærer tyskerne unntakstilstand i Trøndelag og deler av Nordland. Alle mannlige jøder og et hundretalls andre blir arrestert. Under unntakstilstanden henrettes ti sivile gisler og 24 fanger ved Falstad fangeleir
• 12. oktober – I Norge innfører Josef Terboven dødsstraff for en rekke forhold, bla å forlate landet uten tillatelse eller lese illegale aviser
• 16. oktober – Bombay, India rammes av en tornado. omkring 40 000 omkommer
• 24. oktober – I Norge vedtar Quisling-regjeringen en lov om ekspropriasjon av alle jøders eiendom
• 26. oktober – Alle mannlige jøder i Norge arresteres etter ordre fra de tyske okkupantene
• 4. november – Britisk seier ved El Alamein. De tyske og italienske styrkene drives på retrett vestover
• 8. november – Operasjon Torch: Allierte styrker går i land i det Vichy-kontrollerte Fransk Nord-Afrika
• 10. november – Tyskland og Italia trekker sine styrker ut av Egypt
• 11. november – Tyskland okkuperer Sør-Frankrike, som hittil har vært styrt av det tysk-vennlige Vichy-regimet
• 13. november – Britiske styrker erobrer igjen Tobruk i Libya
• 19. november – Operasjon Uranus: Sovjetiske styrker starter motangrepet mot de tyske styrkene som beleirer Stalingrad
• 20. november – Vemork-aksjonen: To glidefly med britiske kommandosoldater som skal sprenge tungtvannsanlegget på Vemork styrter i Rogaland. De 23 overlevende henrettes, noen etter langvarig tortur
• 24. november – I Norge arresteres alle jødiske kvinner og barn
• 26. november – 548 norske jøder deporteres fra Oslo havn til tyske tilintetgjørelsesleirer
• 2. desember – I Chicago lykkes Enrico Fermi i å frambringe en kjedereaksjon i verdens første kjernefysiske reaktor
• 4. desember – Napoli bombes av amerikanske fly
• 6. desember – I i Norge kirkene leses det opp et hyrdebrev med protest mot behandlingen av jødene
• 7. desember – I Norge ruller Gestapo opp Milorg på Sørlandet. Omkring 500 arresteres, omkring 50 blir drept, henrettet eller omkommer senere i konsentrasjonsleirer
• 13. desember – Tyske unnsettelsesstyrker mislykkes i å bryte den sovjetiske omringingen av den tyske 6. armé ved Stalingrad

• Nelson Mandela melder seg inn i African National Congress
• Mahatma Gandhi krever uavhengighet og øyeblikkelig britisk tilbaketrekking ut av India
• Holocaust: Over hele Europa starter transporten av jøder til tilintelsesgjøringsleirer
• Holocaust: Likvidasjonen av den jødiske ghettoen i Krakow
• Andre verdenskrig: Einar Gerhardsen begynner sitt opphold i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen, hvor han sitter frem til 1944

[rediger] Fødsler

[rediger] Januar

• 3. – Nils-Tore Andersen, norsk generalsekretær i Misjonsalliansen og leder for Kirkerådet
• 3. – John Thaw, britisk skuespiller(d. 2002)
• 3. – Harald Gundhus, norsk jazzmusiker og programleder (d. 2007)
• 6. – Bernd Neumann, tysk politiker
• 8. – Junichiro Koizumi, japansk statsminister
• 10. – Thore Hansen, norsk forfatter og illustratør
• 10. – Bjørn Stendahl, norsk arkitekt og jazzhistoriker
• 16. – Clarence Clemons, amerikansk musiker
• 17. – Muhammad Ali, amerikanske bokser
• 17. – Ulf Grahn, svensk komponist
• 22. – Steinar Maribo, norsk politiker
• 24. – Olav Nilsen, norsk fotballspiller
• 24. – Vivian Zahl Olsen, norsk illustratør
• 25. – Eusébio, portugisisk fotballspiller
• 30. – Mette Newth, norsk forfatter
• 30. – Kåre Gjønnes, norsk landbruksminister

[rediger] Februar

• 1. – Terry Jones, britisk komiker
• 2. – Trygve Bornø, norsk fotballspiller
• 12. – Ehud Barak, israelsk statsminister
• 14. – Michael Bloomberg, amerikansk forretningsmann
• 14. – Arne Ruste, norsk forfatter
• 15. – Glyn Johns, britisk plateprodusent
• 16. – Kim Jong-il, nordkoreansk statsoverhode
• 21. – Anders C. Sjaastad, norsk forsvarsminister
• 21. – Margarethe von Trotta, tysk regissør
• 24. – Joe Lieberman, amerikansk senator
• 26. – Leif Aage Hagen, norsk forretningsmann
• 26. – Lennart Åberg, svensk jazzmusiker
• 27. – Wilhelm von Boddien, tysk forretningsmann
• 28. – Brian Jones, britisk musiker (The Rolling Stones)
• 28. – Alf Ivar Samuelsen, norsk politiker

[rediger] Mars

• 1. – Louis V. Gerstner jr., amerikansk forretningsmann
• 1. – Harald Kujat, tysk general
• 2. – Lou Reed, amerikansk musiker
• 2. – John Irving, amerikansk forfatter
• 6. – Terje Knudsen, norsk politiker
• 7. – Michael Eisner, amerikansk forretningsmann
• 7. – Ivar Eriksen, norsk skøyteløper
• 9. – John Cale, britisk musiker
• 10. – Einar Steensnæs, norsk politiker og statsråd
• 12. – Karin Lian, norsk politiker
• 13. – Nisse Sandström, svensk jazzmusiker
• 15. – Aslam Ahsan, norsk–pakistansk politiker
• 19. – José Serra, brasiliansk politiker
• 21. – Ali Abdullah Saleh, jemensk president
• 24. – Margarethe Cammermeyer, amerikansk offiser og aktivist for homofiles rettigheter
• 24. – Eva Leivseth, norsk lokalpolitiker
• 25. – Aretha Franklin, amerikansk sangerinne
• 26. – Nils Nordberg, norsk forfatter
• 27. – Michael York, britisk skuespiller
• 28. – Neil Kinnock, britisk politiker
• 28. – Conrad Schumann, tysk flyktning (d. 1998)
• 28. – Pål Tyldum, norsk langrennsløper
• 31. – Dan Graham, amerikansk kunstner

[rediger] April

• 2. – Leon Russell, amerikansk musiker
• 5. – Pascal Couchepin, sveitsisk innenriksminister
• 6. – Barry Levinson, amerikansk regissør
• 10. – Ian Callaghan, engelsk fotballspiller
• 14. – Valerij Brumel, sovjetisk friidrettsutøver (d. 2003)
• 21. – Jon Mostad, norsk kunstner og komponist
• 22. – Egil «Drillo» Olsen, norsk fotballspiller og landslagstrener
• 23. – Arnulf Kolstad, norsk professor i sosialpsykologi
• 24. – Barbra Streisand, amerikansk skuespiller og sangartist
• 29. – Galina Kulakova, sovjetisk langrennsløper

[rediger] Mai

• 2. – Jacques Rogge, belgisk president i IOK
• 3. – Věra Čáslavská, tsjekkoslovakisk turner
• 5. – Kari Grossmann, norsk forfatter og illustratør
• 6. – Svein-Erik Stiansen, norsk skøyteløper
• 12. – Ian Dury, britisk musiker (d. 2000)
• 15. – Jusuf Kalla, indonesisk visepresident
• 18. – Nobby Stiles, engelsk fotballspiller
• 23. – Sandra Dee, amerikansk skuespillerinne og sangerinne (d. 2005)
• 24. – Mary Willis Walker, amerikansk forfatter
• 31. – Olav Skjevesland, norsk biskop

[rediger] Juni

• 3. – Curtis Mayfield, amerikansk musiker (d. 1999)
• 4. – Terje Johanssen, norsk lyriker (d. 2005)
• 6. – Norberto Rivera Carrera, mexicansk kardinal
• 8. – Doug Mountjoy, walisisk snookerspiller
• 11. – Per Willy Guttormsen, norsk skøyteløper
• 15. – Peter Norman, australsk friidrettsutøver (d. 2006)
• 17. – Mohamed ElBaradei, egyptisk generaldirektør i IAEA og nobelprisvinner (fred)
• 17. – Torgrim Sollid, norsk musiker
• 18. – Thabo Mbeki, sør-afrikansk president
• 18. – Paul McCartney, britisk musiker (The Beatles)
• 18. – Roger Ebert, amerikansk forfatter
• 22. – Laila Freivalds, svensk statsråd
• 26. – Gilberto Gil, brasiliansk musiker og statsråd
• 28. – Chris Hani, sørafrikansk politiker (d. 1993)

[rediger] Juli

• 2. – Vicente Fox, mexicansk president
• 3. – Gunilla Bergström, svensk forfatter og illustratør
• 5. – Roald Bergsaker, norsk fylkesordfører
• 10. – Ronnie James Dio, amerikansk musiker
• 13. – Harrison Ford, amerikansk skuespiller
• 13. – Sigrid Sundby, norsk skøyteløper (d. 1977)
• 14. – Javier Solana, spansk politiker
• 16. – Jens Ulltveit-Moe, norsk skipsreder
• 24. – Bengt Johansson, svensk håndballspiller og trener
• 31. – Kjell Erik Vindtorn, norsk lyriker

[rediger] August

• 1. – Jerry García, amerikansk musiker (d. 1995)
• 2. – Isabel Allende, chilensk forfatter
• 7. – Sverre Bagge, norsk historiker
• 11. – Åsa Rytter Evensen, norsk lege
• 11. – Tove Kari Viken, norsk politiker
• 12. – Martin Seligman, amerikansk psykolog
• 15. – Friede Springer, tysk forlegger
• 22. – Finn Fuglestad, norsk historiker
• 28. – Sigurd Manneråk, norsk politiker (d. 2003)
• 28. – Jorge Liberato Urosa Savino, venezuelansk kardinal
• 29. – Gottfried John, tysk skuespiller

[rediger] September

• 9. – Ulf Guttormsen, norsk politiker
• 13. – Bjørg Hope Galtung, norsk politiker
• 14. – Oliver Lake, amerikansk jazzmusiker
• 18. – Wolfgang Schäuble, tysk politiker
• 24. – Leif Lund, norsk politiker (d. 2004)
• 25. – Ragnar Pedersen, norsk forfatter og illustratør (d. 2007)
• 27. – Dith Pran, kambodsjansk journalist

[rediger] Oktober

• 1. – Øystein Noreng, norsk professor i petroleumsøkonomi
• 14. – Péter Nádas, ungarsk forfatter
• 19. – Péter Medgyessy, ungarsk statsminister
• 21. – Elvin Bishop, amerikansk politiker
• 22. – Christian av Rosenborg, dansk kongelig
• 23. – Michael Crichton, amerikansk forfatter og filmprodusent
• 27. – Rolf B. Wegner, norsk jurist
• 27. – Philip Catherine, belgisk jazzmusiker
• 27. – Jostein W. Rovik, norsk ordfører
• 28. – Kees Verkerk, nederlandsk skøyteløper
• 31. – David Ogden Stiers, amerikansk skuespiller og musiker

[rediger] November

• 6. – Tora Aasland, norsk politiker
• 6. – Tove Tandberg Krafft, norsk kunstner
• 8. – Atle Austestad, norsk forfatter (d. 1996)
• 8. – Sandro Mazzola, italiensk fotballspiller
• 9. – Jostein Sæbøe, norsk forfatter
• 10. – Hans-Rudolf Merz, sveitsisk finansminister
• 12. – Sissel Lie, norsk forfatter
• 13. – Bente Bakke, norsk politiker
• 14. – Are Næss, norsk politiker
• 14. – Arne Torp, norsk førsteamanuensis
• 15. – Ivar Østberg, norsk politiker
• 16. – Geir Børresen, norsk skuespiller og musiker
• 17. – Martin Scorsese, amerikansk regissør
• 19. – Calvin Klein, amerikansk klesdesigner
• 19. – Berit Kvæven, norsk politiker
• 21. – Heidemarie Wieczorek-Zeul, tysk politiker og statsråd
• 23. – Sigrun Sæbø Kapsberger, norsk maler og illustratør
• 24. – Earl Krugel, terrorist (d. 2005)
• 26. – Jan Stenerud, norsk-amerikansk spiller i amerikansk fotball
• 27. – Jimi Hendrix, amerikansk musiker (d. 1970)
• 28. – Bo Johansson, svensk fotballspiller og trener

[rediger] Desember

• 3. – Alice Schwarzer, tysk forfatter
• 6. – Peter Handke, østerriksk forfatter
• 6. – Herbjørg Wassmo, norsk forfatter
• 9. – Billy Bremner, skotsk fotballspiller (d. 1997)
• 11. – Trond Ali Linstad – norsk lege og muslim
• 13. – Arne Treholt – norsk politiker og spiondømt
• 13. – Ludwig-Holger Pfahls, tysk politiker
• 15. – Kathleen Blanco, amerikansk guvernør
• 17. – Paul Butterfield, amerikansk musiker (d. 1987)
• 19. – Rolf Furuli, norsk konsulent
• 19. – Brit Hoel, norsk politiker
• 19. – Milan Milutinović, serbisk president
• 20. – Jean-Claude Trichet, fransk president i Den europeiske sentralbank
• 21. – Hu Jintao, kinesisk politiker
• 21. – Odd Martinsen, norsk langrennsløper
• 26. – Gray Davis, amerikansk guvernør
• 29. – Oscar Andrés Rodríguez Maradiaga, honduransk kardinal
• 30. – Michael Nesmith, amerikansk musiker og skuespiller

[rediger] Dødsfall

• 8. januar – Catharinus Elling, norsk komponist (f. 1858)
• 23. februar – Stefan Zweig, østerriksk forfatter (f. 1881)
• 2. mars – Charlie Christian, amerikansk jazzmusiker (f. 1916)
• 30. juli – Jimmy Blanton, amerikansk jazzmusiker (f. 1918)
• 25. oktober – Gulbrand Lunde, norsk nazist (f. 1901)
• 19. desember – Carl Gustav Fleischer, norsk offiser (f. 1883)

[rediger] Musikk

• Bing Crosby – White Christmas (Irving Berlin)

[rediger] Litteratur

• Karen Blixen – Vintereventyr
• Albert Camus – L'etranger (Den fremmede)
• Agatha Christie – Five Little Pigs (Fem små griser)
• Agatha Christie – The Body in the Library (Liket i biblioteket)
• Agatha Christie – The Moving Finger (Mord pr. korrespondanse)
• Robert Musil – Der Mann ohne Eigenschaften (Mannen uten egenskaper) tredje bind, posthumt
• Bernhard Borge – De dødes tjern

[rediger] Nobelprisvinnere

• Fysikk – Ingen pris ble utdelt
• Kjemi – Ingen pris ble utdelt
• Medisin – Ingen pris ble utdelt
• Litteratur – Ingen pris ble utdelt
• Fred – Ingen pris ble utdelt