1854

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

1854 MDCCCLIV

◄ | 18. århundre | ◄ 19. århundre ► | 20. århundre | ► ◄ | 1830-årene | 1840-årene | ◄ 1850-årene ► | 1860-årene | 1870-årene | ► ◄ ◄ | ◄ | 1849 | 1850 | 1851 | 1852 | 1853 | ◄ 1854 ► | 1855 | 1856 | 1857 | 1858 | 1859 | ► | ► ►

Begivenheter i 1854
Dødsfall - Fødsler

Innhold 1 Begivenheter 1.1 Utlandet 1.2 Norge 2 Fødsler 3 Dødsfall 4 Musikk 5 Litteratur

[rediger] Begivenheter

[rediger] Utlandet

• 17. februar – Storbritannia anerkjenner Oranjefristatens uavhengighet.
• 28. februar – Det republikanske parti blir grunnlagt (Ripon, Wisconsin).
• 28. mars – Storbritannia og Frankrike erklærer krig mot Russland etter at russiske tropper krysset Donau, starten på Krimkrigen
• 12. april – Buenos Aires bryter ut av Argentina og antar en egen grunnlov
• juli – Den russiske marinebasen Bomarsund på Åland ødeleges av britiske og franske fartøyer
• 8. august – Et program med fire punkter med fredsvilkår ovenfor Russland fremlegges i Wien av Storbritannia, Frankrike og Østerrike
• 14. august – Britiske og franske styrker går i land på Krimhalvøya
• 20. september – Ved elven Alma blir de russiske styrkene beseiret av de fransk-britiske styrkene
• 15. september – Byen Sevastopol blir beleiret av de fransk-britiske styrkene
• 25. oktober – Den russiske hær blir i slaget ved Balaklava slått av de alliertes tropper
• 5. november – den russiske hær lider enda et nederlag da de blir beseiret i slaget ved Inkerman
• 2. desember – Østerrike undertegner en allianse med Frankrike og Storbritannia og mobiliserer.

[rediger] Norge

• 28. april – Stortinget bevilger penger til opprettelsen av et norsk telegrafvesen.
• 23. mai – Bybrann i Hønefoss. 20 bygninger brenner ned til grunnen.
• 7. juli – Frimerker vedtas utgitt.
• 26. august – Den nye vernepliktsloven, der alle norske menn uansett stand og stilling ha plikt til å tjenstjøre i forsvaret, blir sanksjonert
• 1. september – Norges første jernbane (Oslo–Eidsvoll).

[rediger] Fødsler

• 8. januar – Samuel Liddell MacGregor Mathers, britisk okkultist (d. 1918)
• 10. mars – Joseph Maria Stowasser, østerriksk filolog (d. 1910)
• 14. mars – Paul Ehrlich, tysk kjemiker og lege (d. 1915)
• 14. mars – Thomas R. Marshall, USAs 28. visepresident (d. 1925)
• 15. mars – Emil von Behring, tysk lege og bakteriolog (d. 1917)
• 22. april – Henri Marie La Fontaine, belgisk politiker (d. 1943)
• 3. juli – Leoš Janáček, tsjekkisk komponist (d. 1928)
• 12. juli – George Eastman, amerikansk oppfinner (d. 1932)
• 1. september – Engelbert Humperdinck, tysk komponist, (d. 1921)
• 2. september – Hans Jæger, norsk forfatter (d. 1910)
• 16. oktober – Oscar Wilde, britisk forfatter (d. 1900)
• 18. oktober – Salomon August Andrée, svensk vitenskapsmann og eventyrer (d. 1897)
• 6. november – John Philip Sousa, amerikansk komponist og dirigent (d. 1932)

[rediger] Dødsfall

• 17. februar – John Martin, engelsk maler (f. 1789)
• 13. juli – Abbas I av Egypt, pasja av Egypt (f. 1813)
• 6. juli – Georg Simon Ohm, tysk fysiker (f. 1789)
• 20. august – Friedrich von Schelling, tysk filosof ( f. 1775)
• 4. oktober – András Bartay, ungarsk komponist (f. 1799)
• 15. desember – Kamehameha III, konge av Hawaii (f. 1813)

[rediger] Musikk

• Hector Berlioz – L´enfance du Christ, på norsk; Kristi barndom, oratorium.
• Richard Wagner – Das Rheingold, på norsk; Rhingullet, opera, 1. del av Der Ring des Niebelungan.

[rediger] Litteratur

• Charles Dickens – Hard Times
• Alfred Tennyson – The Charge of the Light Brigade, dikt over slaget ved Balaklava
• Henry David Thoreau – Walden, på norsk Livet i skogene